Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn: hva mestringsnivåene betyr, og hvordan dere øver hjemme

Kort fortalt

Nasjonale prøver i engelsk på 5. trinn måler hvor godt barnet forstår engelsk det leser og hører, og resultatet deles i tre mestringsnivåer, der nivå 1 er det laveste. I 2025 var 24 % av femteklassingene på nivå 1 i engelsk, viser Udirs analyse. Hjemme hjelper det mest med ti minutter engelsk om dagen der barnet leser høyt, lytter og forteller hva teksten handlet om, og én runde med Udirs eksempeloppgaver holder for å bli kjent med oppgavetypene.

Hva er nasjonale prøver i engelsk?

Den nasjonale prøven i engelsk er en elektronisk prøve som elevene på 5. og 8. trinn tar om høsten, og som måler lese- og lytteforståelse, ordforråd og grammatikk. Formålet er, med Udirs ord, «å gi skolane kunnskap om elevane sine grunnleggjande ferdigheiter i lesing, rekning og engelsk». Prøven i engelsk tar inntil 60 minutter. Barnet leser tekster, ser på bilder og svarer på spørsmål på skjermen, for eksempel ved å velge ett av flere svar. Udir beskriver tre områder: - Lese- og lytteforståelse: finne informasjon, forstå hovedinnholdet og noen detaljer, koble informasjon i tekstene og trekke slutninger. Udir skriver at «det ikkje er nok berre å kjenne att enkelte ord». - Ordforråd: forstå hva ord og faste uttrykk betyr ut fra sammenhengen. Det gjelder mest innholdsord som house, run og sad. - Grammatikk: forstå setningsbygning, ordformer og funksjonsord, altså småord som the og of. Tekstene på 5. trinn handler om kjente og nære emner som hjem, skole, fritid, venner og dyr. De er fra et par setninger til rundt 250 ord lange, og det kan være brev, beskrivelser, fortellinger, faktatekster, nyhetsmeldinger, bok- og filmomtaler, tabeller og kalendere. Prøven skal gi informasjon om elever på alle nivåer, så den har både lette og svært vanskelige oppgaver. Udir skriver at «det er veldig få elevar som får alt riktig på prøva». Det prøven ikke måler, er like nyttig å vite: uttale, muntlig engelsk og lesing høyt. Barnet snakker ikke engelsk på prøven. Et barn som leser høyt med god flyt hjemme, kan derfor få et lavere resultat enn du ventet, hvis det strever med å finne svar i lengre tekster.

Når prøven tas, og når dere får resultatet

I 2026 ble nasjonale prøver på 5. trinn tatt mellom 31. august og 25. september (uke 36–39), noen uker etter skolestart. Skolen ser foreløpige resultater rett etter prøven, og de endelige resultatene kommer i Udirs prøvesystem (PAS) innen tre uker etter at perioden er over. For 2026-prøvene betyr det senest midt i oktober. Du får resultatet fra skolen, ikke fra Udir. Ifølge Udir skal rektor «sørge for at elevene og foreldrene får tilbakemelding om resultatene», og læreren skal være tilgjengelig for foreldre som har spørsmål om prøven. Et naturlig sted er høstens samtale med kontaktlæreren: skolen skal invitere foreldrene til en planlagt samtale minst to ganger i året (opplæringsforskrifta § 11-1). Har dere ikke fått resultatet, spør kontaktlæreren. Udirs nasjonale analyse kommer senere på høsten. Udirs analyse for 2025 kom i midten av november. Da denne siden ble skrevet, i oktober 2026, var tallene for 2026 ikke publisert, så tallene under er fra 2025.

Mestringsnivå 1, 2 og 3 i engelsk: hva eleven kan

Resultatet regnes ut på en skala der det nasjonale gjennomsnittet er 50 skalapoeng, og på 5. trinn deles skalaen i tre mestringsnivåer. Udirs mestringsbeskrivelser for engelsk sier hva elever på hvert nivå typisk kan:

I 2025 var 24 % av femteklassingene på mestringsnivå 1 i engelsk, en andel som er 0,5 prosentpoeng lavere enn i 2022. Udir skriver at prestasjonene i engelsk «har endret seg lite fra 2022». Andelen på nivå 1 varierte fra 22 % i Oslo til 28 % i Innlandet, og forskjellene mellom fylkene var «betydelig mindre» enn i lesing og regning. Til sammenligning var 29 % på nivå 1 i lesing samme år. I engelsk er det jentene som oftere havner på nivå 1: 27 % av jentene og 22 % av guttene i 2025. I lesing er det motsatt. Mer om den prøven står i Nasjonale prøver i lesing på 5. trinn. For ett barn er resultatet et øyeblikksbilde fra én prøve i september. Udir skriver selv at resultatene «gir eit avgrensa bilete» av hva elevene kan, og at de alltid må ses sammen med annen informasjon. Nivå 1 er verken en karakter eller en diagnose. Det er et signal om at engelsken er verdt å følge med på, særlig lesingen og ordforrådet.

Skal man øve til nasjonale prøver i engelsk?

Det holder å bli kjent med oppgavetypene. Udir legger ut eksempeloppgaver som elevene «kan bruke for å førebu seg», og læreren skal «sørge for at elevene er kjent med oppgavetypene». For engelsk på 5. trinn ligger prøvene fra 2025 og 2026 ute med fasit, i tillegg til en eksempeloppgave. Én gjennomgang hjemme viser barnet hvordan oppgavene ser ut, og at noen av dem er lytteoppgaver. Mer drilling gir lite. Prøven måler forståelse som bygges over tid. En femteklassing som har lest og hørt mye engelsk, kjenner igjen flere ord, får med seg hovedinnholdet og orker lengre tekster. Det kommer av vanlig engelsk lesing og lytting, uke etter uke. For 2026 er prøven allerede tatt, og neste nasjonale prøve i engelsk kommer på 8. trinn. Øvingen nå handler altså om engelsken, ikke om en prøve. Har du et barn som skal ta prøven neste høst, er dette tre gode råd å gi det på forhånd: - Prøven har både lette og svært vanskelige oppgaver, og nesten ingen får alt riktig. - Les spørsmålet først, og let så etter svaret i teksten. - Møter du et ukjent ord, les hele setningen og gjett ut fra sammenhengen.

Hva læreplanen i engelsk venter etter 2. og 4. trinn

Engelsk er et fag fra 1. trinn. I ordinær fag- og timefordeling for skoleåret 2026–2027 har engelsk 138 timer på 1.–4. trinn, i snitt rundt 35 timer i året, og 228 timer på 5.–7. trinn. Det er ikke mye tid, og derfor teller minuttene dere får til hjemme. Læreplanen i engelsk (LK20, ENG01-06) har blant annet disse målene for lesing og lytting: - Etter 2. trinn: «koble språklyder til bokstaver og stavemønstre og trekke bokstavlyder sammen til ord», «oppdage høyfrekvente ord og fraser i ulike type tekster» og «lytte til, lese og samtale om innhold i enkle tekster, inkludert billedbøker». - Etter 4. trinn: «lese og forstå tekster med lydrette ord og kjente og ukjente ordbilder», «lytte til og forstå ord og uttrykk i tilpassede tekster» og «lese og forstå betydningen av kjente og ukjente ord, fraser og setninger ut fra sammenhengen i selvvalgte tekster». Se på rekkefølgen. Først skal barnet klare å lese de engelske ordene, så forstå dem i sammenheng. Prøven på 5. trinn måler det siste, men det bygger på det første. Engelsk skrives mindre lydrett enn norsk, så mange vanlige ord, som said, was og who, må barnet kjenne igjen som ordbilder. Lesesenteret skriver i et notat til Lesekommisjonen (april 2026) at «leseflyt er tett knyttet til både sikker ordlesing og tekstforståelse». Notatet handler om leseopplæring generelt, ikke om engelsk. Tanken er likevel lett å kjenne igjen hos en tiåring som leser engelsk: bruker barnet kreftene på å tyde hvert ord, er det lite igjen til å forstå hva teksten sier.

Slik øver dere engelsk hjemme, ti minutter om dagen

Den beste øvingen hjemme ligner på det prøven måler, i små doser: lese, lytte og snakke om innholdet. Ti minutter om dagen holder, og det er lettere å få til når økta har en fast plass, for eksempel rett etter den norske leseleksa. Tabellen viser hva hver del av prøven ser etter, og en enkel øvelse til hver:

Noen flere råd: - La barnet lese høyt på engelsk. Velg korte tekster eller billedbøker barnet klarer nesten uten hjelp. Første gjennomlesing går til ordene, andre gang blir det mer flyt og plass til innholdet. Si ordet når barnet står fast, og ikke heng deg opp i aksenten: målet er at ordet blir tydelig. - Lag ordgrupper. Mestringsbeskrivelsen for nivå 1 nevner å koble ord fra samme tema, som homework og school. Skriv opp tre eller fire ord fra hver tekst i grupper som skole, mat og fritid, og bruk dem igjen neste dag. - Lån engelske bøker. Spør på folkebiblioteket etter lettleste bøker på engelsk for barnets nivå. Læreplanen etter 4. trinn nevner «selvvalgte tekster», så en tegneserie eller en bok om fotball teller. - Snakk om innholdet. Det er dette som øver forståelsen, og dere kan godt snakke norsk om en engelsk tekst. Er barnet helt i starten med engelske bokstavlyder, passer leksjoner bedre enn lesing høyt. Se sammenligningen med Reading Eggs. Vil du ha noen som lytter de dagene du ikke rekker det selv, finnes det apper for det. Readigo er en iOS-app for barn fra 6 til 12 år der barnet leser engelske historier høyt. Appen vurderer hver setning på nøyaktighet, leseflyt, tempo og tydelighet og markerer ordene barnet snublet i, og du kan se fremgangen i appen når du vil. Readigo er på engelsk i dag, både appen og historiene. Appen øver lesing høyt, ikke prøveoppgaver: forståelsen bygger på at ordene sitter, og samtalen om teksten er fortsatt din del. Slik fungerer appen.

Nivå 1 i både lesing og engelsk: snakk med kontaktlæreren

Er barnet på nivå 1 bare i engelsk, kan det handle om at barnet har møtt lite engelsk utenfor skolen, eller om ordforrådet. Da er de ti minuttene hjemme et godt sted å starte. Er barnet på nivå 1 både i engelsk og i lesing, er det et sterkere signal. Begge prøvene måler hvordan barnet forstår skrevne tekster, og strever barnet med selve ordlesingen på norsk, kan det gjøre engelsken tung også. Ta det opp i samtalen med kontaktlæreren. Etter opplæringsforskrifta § 11-1 skal samtalen gi deg informasjon om hvordan barnet arbeider og om den faglige utviklingen. Tre spørsmål å ta med: 1. Hvilke oppgaver var vanskelige? Om det var lytting, lesing, ord eller grammatikk, sier mer enn nivået. 2. Hva gjør skolen nå? Spør hva tilpasset opplæring i engelsk og norsk betyr for barnet ditt dette skoleåret, og når dere snakkes igjen. 3. Kan det være ordlesingen? Leser barnet sakte og stotrende også på norsk, kan du be skolen vurdere en henvisning til PP-tjenesten, eller kontakte PPT selv. Elever med dysleksi eller andre betydelige og vedvarende lesevansker skal få tilbud om lesestøtte på nasjonale prøver i engelsk og lesing, skriver Udir. Det er skolen som skal legge til rette for det, så spør i god tid før neste prøve. Mer om hva du kan gjøre de første ukene står under Barnet mitt strever med lesing.