Høyfrekvente ord for 1. og 2. trinn: sjekkliste til å skrive ut
Det finnes ingen offisiell norsk liste over de vanligste ordene. Men småordene som går igjen i nesten hver setning, er stort sett de samme fra lesebok til lesebok: og, er, det, jeg, ikke, skal. Lista under samler 50 av dem, hentet fra leseboka Ordriket 2 og Levanger kommunes håndbok i begynneropplæring. Poenget er ikke å pugge dem, men at barnet kjenner dem igjen med ett blikk, uten å lydere. Kryss av dem barnet ditt leser uten å stoppe, skriv ut lista om du vil ha den på kjøleskapet, og kom tilbake om en måned. Fremgangen lagres i nettleseren, uten registrering.
Derfor har norsk færre «ordbilder» enn engelsk
Norsk er et ganske lydrett språk. Håndboka i begynneropplæring fra Levanger kommune beskriver lydrette ord som ord «der hver bokstav representerer lyden bokstaven pleier å ha, som i ordene sol og skole», og slår fast at det er slike ord det jobbes mest med i begynneropplæringen. Et barn som kan bokstavlydene, kan lese dem fra første stund: s-o-l blir sol.
Engelsk er annerledes. Der bryter mange av de aller vanligste ordene reglene (said, one, was), og engelske og amerikanske skoler bruker lange lister med «sight words» som barna lærer utenat. Et norsk barn trenger ikke den tradisjonen. Her er det bokstavlydene som bærer lesingen, og de fleste ordene på lista under kan lyderes.
Men ikke alle. Noen av småordene er ikke-lydrette: h-en er stum i hva, hvem, hvor og hjem, g-en i gjennom, gjerne og også, d-en i god, med og ved, t-en i det. «Jeg», «meg», «deg» og «seg» leses ikke slik de skrives, «og» høres ut som «å», og i «gi» og «begynner» uttales g-en som j. Levanger-håndboka anbefaler at elevene tidlig blir kjent med «en del høyfrekvente ikke-lydrette ord: her, der, jeg, meg, hver, hvor, hva». I lista under har slike ord et hjerte, og den delen som ikke kan lyderes, er markert. Resten av ordet leser barnet som vanlig.
Hvordan ordene høres ut, avhenger av dialekten. Et barn som sier «eg» eller «æ» for «jeg», eller «ikkje» for «ikke», leser riktig. Det er skriftbildet barnet skal kjenne igjen, ikke én bestemt uttale.
Ordene: kryss av dem barnet leser uten å stoppe
Vis barnet lista og la det lese ordene høyt, ett og ett. Kryss av bare dem som kommer med en gang, uten lydering. Ordene barnet nøler på, lar du stå. Det er dem dere ser etter i leseleksa denne uka.
Denne sjekklisten vedlikeholdes av Readigo, en iOS-app for barn fra 6 til 12 år som lytter mens barnet leser høyt, og vurderer lesingen i sanntid.
Trykk på hvert ord barnet leser med en gang, uten å lydere.
23 kan lyderes · 27 læres utenat
Slik er lista ordnet
Lista har fire deler, i rekkefølgen over. Først småordene som binder setningene sammen: og, er, det, jeg, ikke, med, til. De står i nesten hver setning barnet leser, og det er dem som gir størst gevinst når de sitter. Så verbene (skal, vil, kan, hadde, begynner), som bærer handlingen i de korte setningene i leseleksa. Deretter ordene med stum h og g: hva, hvem, hvor, hjem, gjennom, igjen. Det er ord mange barn stopper på, fordi de ikke kan lyderes, og de har hjerte i lista. Til slutt ord for sted, retning og tid: her, der, inn, opp, under, over, alltid, aldri. Går barnet på 1. trinn, er de to første delene nok å begynne med. På 2. trinn tar dere de to siste også.
Slik øver dere: i setninger, ikke bare på ordkort
- ✓I setninger og historier. Småordene står aldri alene. Når barnet har lest fem–seks av dem fra lista, let dem opp i kveldens leselekse eller i boka dere leser, og la barnet lese hele setningen. Det er der gjenkjenning blir til lesing.
- ✓Leseleksa er øvingen. På 1.–2. trinn leser barnet den samme korte teksten flere ganger høyt for en voksen. For hver gjennomlesing blir det færre småord å lydere. Hvordan du får leseleksa til å gli, står i Leselekse og lesekvarten.
- ✓5–10 minutter om dagen. Kort og hver dag slår en lang økt i helgen. Ti minutter på hverdagene holder.
- ✓Ordkort som supplement, ikke som metode.Et ordkort på kjøleskapet kan hjelpe når ett ord sitter fast, for eksempel «hvorfor». Men ordkort alene øver ordet løsrevet fra setningen, og det er i setningen barnet trenger det.
- ✓Rett ordet, ikke barnet, og aldri dialekten.Stopper barnet, vent et par sekunder, si ordet, la barnet gjenta det, og les videre. Ingen kommentarer til uttalen: «eg», «æ» og «jeg» er alle riktige.
- ✓Bruk lista som termometer, én gang i måneden. Gå gjennom hele lista og kryss av det nye. Stopper barnet fortsatt på de lydrette ordene, er det bokstavlydene som trenger øving, ikke lista. Steg for steg i Knekke lesekoden hjemme. Vil du se hvor barnet står mer generelt, kan du sjekke lesenivået.
Lista er den enkle delen. Den vanskelige er å få barnet til å lese høyt hver dag, også når dagen har vært lang. Readigo er en iOS-app for barn fra 6 til 12 år. Appen lytter mens barnet leser høyt, og vurderer nøyaktighet, leseflyt, tempo og tydelighet, setning for setning. Historiene i Readigo er på engelsk i dag - fint til engelsklesing fra 1. trinn. Norske historier er under arbeid. For norsk lesing er det barnet som leser høyt for deg, fra en norsk bok, som er kjernen. Appen er et supplement, ikke en erstatning. Slik fungerer Readigo.
Kildene bak lista
Ordene er hentet fra kapitteloversikten i Ordriket 2, der hvert kapittel har sin gruppe høyfrekvente ord, og fra Levanger kommunes håndbok i begynneropplæring, som definerer lydrette ord og nevner de ikke-lydrette ordene elevene bør møte tidlig. Kompetansemålene er fra læreplanen i norsk (LK20).
Vanlige spørsmål
Finnes det en offisiell liste over de vanligste ordene?
Nei. Det finnes ingen offisiell norsk liste over de vanligste ordene for småtrinnet, slik engelsktalende land har sine lister med «sight words». Det som finnes, er ordgruppene i lesebøkene og de få ordene kommunenes håndbøker i begynneropplæring nevner. Lista på denne siden er satt sammen av de to: ordene Ordriket 2 øver på kapittel for kapittel, og de ikke-lydrette ordene Levanger kommunes håndbok anbefaler å lære tidlig. Hvilken lesebok skolen bruker, avgjør rekkefølgen barnet møter dem i, ikke hvilke ord det er.
Når bør barnet kjenne igjen disse ordene?
Gradvis gjennom 1. og 2. trinn, i takt med leseleksa. På 1. trinn er det normalt at barnet lyderer seg gjennom mange av dem. Læreplanen (LK20) sier at eleven etter 2. trinn skal kunne «trekke bokstavlyder sammen til ord» og «lese med sammenheng og forståelse», og det går ikke uten at småordene sitter. Noen norm for hvor fort det skal gå, finnes ikke. Se på retningen: flere avkryssede ord for hver måned betyr at det går riktig vei.
Hva er forskjellen på lydrette og ikke-lydrette ord?
Et lydrett ord kan barnet lese ved å si lyden til hver bokstav og trekke dem sammen: sol, is, skole. Levanger kommunes håndbok i begynneropplæring beskriver dem som ord «der hver bokstav representerer lyden bokstaven pleier å ha». I et ikke-lydrett ord stemmer ikke skriftbildet med lyden: h-en i «hva» og «hjem» er stum, «og» uttales «å», og «jeg» leses ikke bokstav for bokstav. Slike ord må barnet kjenne igjen som helhet, og det er dem som har hjerte i lista.
Hvordan øver vi uten pugging?
Ved å lese. Småordene står i hver setning i leseleksa, så hver gang barnet leser teksten høyt, øver det på dem, i sammenheng og med mening. Les samme tekst flere ganger, slik skolen legger opp til, og la barnet peke på småordene det kjenner igjen. 5–10 minutter om dagen er nok. Ordkort kan være et supplement når ett ord sitter fast, men ikke hele øvingen.
129 kr/md. eller 799 kr/år, inkl. mva. Si opp når du vil.